I klassisk kapitalisme er konkurransefortrinn en essensiell ide. Norge har hatt fordeler av dette.
Vi har rikelig med olje og gass, som andre land ønsker å kjøpe.
På grunn av vårt konkurransefortrinn tjener vi godt på eksporten.
Norge har en lang kystlinje som gir oss mulighet til å eksportere fisk.
Når det gjelder strømproduksjon, har Norge et viktig fortrinn med vannkraft fra fosser.
Dette er en relativt sikker måte å produsere strøm på.
Således kan Norge ha kraftkrevende industri da vi kan tilby billigere strøm enn andre land.
Vi kan også eksportere strøm og tjene på dette.
Dette er basert på Norges konkurransefortrinn.
På den annen side har Norge ikke: Store urangruver, billig arbeidskraft eller billige konstruksjonsmaterialer. Vi mangler også lang erfaring med atomkraftverk.
Det er lite sannsynlig at Norge har et konkurransefortrinn i å bygge bedre, mer effektive og billigere atomkraftverk enn andre land i nærheten.
Følgende land har allerede atomkraft:
Frankrike, Storbritannia, Finland, Sverige, Belgia, Spania, Slovakia, Tsjekkia, Ungarn, Bulgaria, Romania, Polen, Ukraina og Russland.
Tyskland og Italia har hatt flere atomreaktorer, men de har valgt å pensjonere dem til fordel for fornybar energi.
Det er usikkert hvorfor politikere i Norge mener at Norge kan bygge atomkraftverk som vil gjøre det mulig for oss å selge atomkraft så billig at Sverige, Finland, Danmark, England og Tyskland har fordel av å kjøpe fra oss istedenfor fra seg selv eller konstruere mer selv.
Når det gjelder å tiltrekke kraftkrevende industri, står vi overfor samme utfordring.
Det vil være vanskelig for Norge å tilby atomenergi til industrien billigere enn andre land med atomkraft.
Selvfølgelig er det også kostnadene ved drift, vedlikehold, lagring og transport av atomavfall.